Utfyllende om homeopati

Ordet homeopati kommer av de greske ordene "homoios", som betyr lik eller lignende, og "pathos", som betyr sykdom. Dette avspeiler homeopatiens hovedprinsipp - likhetsloven. Likhetsloven postulerer at sykdom kan leges av et stoff, som ved utprøving (se senere avsnitt) har kunnet fremkalle symptomer som ligner pasientens symptomer.

INNHOLDSFORTEGNELSE

GAMMEL BEHANDLINGSMETODE SATT I SYSTEM AV TYSK LEGE
Det var den tyske legen og farmasøyten Samuel Hahnemann (1755-1843) som først satte homeopatien i system. Han ble i sin tid betraktet som en av Tysklands fremste leger. Hahnemann behersket åtte språk og brukte sine kunnskaper til å oversette medisinsk litteratur. Det var under oversettelsen av Dr. William Cullens "A Treatise on Materia Medica" at han kom på sporet av det homeopatiske prinsipp. Her stod det blant annet at malariamedisinen kinin foruten å kurere malariafeber også kunne fremkalle malarialignende symptomer. Dette syntes Hahnemann virket underlig og bestemte seg for å teste ut medisinen på seg selv. Til sin forbauselse utviklet han typiske malariasymptomer. Han gjentok forsøket flere ganger og fikk kolleger til å gjøre det samme. Alle utviklet de samme malarialignende symptomene. Dette var begynnelsen på en periode med eksperimentering og videre utforskning som varte i seks år før han publiserte sine oppdagelser om likhetsloven.

Det homeopatiske prinsipp er beskrevet allerede i gamle indiske, greske, kinesiske og jødiske skrifter. Hippokrates (460-377 f.Kr.) postulerte at "sykdom elimineres gjennom midler som kan fremkalle lignende symptomer". Paracelsus (1493-1541) hevdet også at "det samme må helbredes med det samme": similia similibus curentur. Paracelsus var skeptisk til den romerske legen Galéns medisinske teorier, blant annet hans hovedprinsipp contraria contrariis. Contraria-prinsippet dominerer fortsatt dagens konvensjonelle medisinske tankegang og innebærer bruk av medisiner som fører til en tilstand som er motsatt av sykdommens hovedsymptomer.

HOMEOPATISK BEHANDLING STIMULERER KROPPENS EVNE TIL Å LEGE SEG SELV
Kroppen har en naturlig evne til å helbrede seg selv. Eksempler på dette ser vi når man får tilbake overskudd og arbeidslyst etter søvn og hvile, når forkjølelse, influensa og øreverk går over av seg selv, og når en hudskade gror uten ytre tiltak. Dette er tegn på kroppens iboende evne til å gjenopprette og gjenskape indre orden og harmoni. Homeopati er en behandlingsform som utnytter denne evnen gjennom bruken av likhetsprinsippet.

HELSE ER FRIHET FRA BEGRENSINGER
I homeopatien defineres helse som "frihet fra begrensninger og disharmoni på det mentale, emosjonelle og fysiske nivå". En tilstand av dynamisk likevekt (homøostase) foreligger i alle deler av organismen. Dynamisk likevekt innebærer at orden og harmoni (helse) dominerer over forfall og kaos (sykdom).
Selv om kroppen stadig utsettes for belastninger som forskyver dens likevekt mot uorden, er en velfungerende og sunn organisme i stand til å gjenopprette ny balanse hele tiden. Helbredelse fra sykdom betyr at kroppens dynamiske likevekt er gjenvunnet. Vi får tilbake vår naturlige evne til å utfolde oss på alle plan, og oppnår større kreativitet, overskudd og glede. Man bruker begrepet dynamisk, da organismens likevekt ikke er statisk, men stadig skifter i takt med forandringer i ytre og indre forhold.

HVA FORÅRSAKER SYKDOM ?
Ifølge homeopatisk sykdomsforståelse utvikles sykdom som følge av et samspill mellom predisponerende og utløsende faktorer. De predisponerende faktorene kan være nedarvede eller ervervede svakheter (av Dr. Hahnemann kalt miasmer) som disponerer kroppen til å utvikle bestemte lidelser. Eksempler på utløsende faktorer er psykiske, sosiale, livsstilsmessige og miljømessige forhold som over kortere eller lengre tid overbelaster organismen.

SYSTEMATISK UTPRØVING AV MEDISINENE
Likhetsloven innebærer at et stoff som i normale eller store doser er i stand til å fremkalle visse symptomer, i små doser kan brukes for å lege en sykdomstilstand med et tilsvarende symptombilde. De som arbeider med homeopati, er derfor særlig interessert i utdypende kunnskaper om forskjellige stoffers sykdomsfremkallende egenskaper. Hovedtyngden av denne kunnskapen er kartlagt via systematiske utprøvinger på friske mennesker (i tillegg kommer blant annet nedtegnelser fra forgiftninger i naturen og overdosering ved bruk innen folkemedisinen og den konvensjonelle medisinen). Stoffene gir da en lett forstyrrelse i organismen hos testpersonene. Dette resulterer i et symptombilde (kalles et legemiddelbilde i homeopatien) som gir grunnlaget for valget av homeopatisk middel

For eksempel kan planten Podophyllum peltatum benyttes ved magesyke, da utprøvingssymptomene blant annet innebærer mage- og tarm forstyrrelser i form av plutselig trang til avføring, diare, kvalme og oppkast. Belladonna-urt (Atropa belladonna) er en viktig homeopatisk medisin ved febertilstander. Utprøving fører til hetefølelse, tørrhet i hud og slimhinner, tørste, kraftig rødme og hurtig puls og åndedrett. Alt dette kan være symptomer ved feber. Et godt eksempel fra hverdagen er koffein, et alkaloid som finnes i kaffe og te. De fleste som drikker kaffe, har merket drikkens stimulerende effekt. Ifølge farmakologiske studier (innen vanlig medisin) stimulerer koffeinet hjernevirksomheten, øker reaksjonsevnen og fører til økt våkenhet. I for store doser kan stoffet lett føre til søvnforstyrrelser og hjertebank. Ifølge det homeopatiske prinsipp vil kaffe (coffea cruda) når den gis som medisin ved lignende tilstander, for eksempel søvnvansker forårsaket av for høy aktivitet i tanker og nervesystem, få en motsatt effekt, altså virke beroligende og søvndyssende.

Det må understrekes at både ved utprøving og behandling gis de homeopatiske medisinene oftest i såkalt potensert (trinnvis fortynnet) form. Ved riktig bruk risikerer man derfor aldri å påføre verken testpersonene eller pasientene noen form for forgiftning, eller utsette dem for bivirkninger av medisinene.

To typer medisinsk virkning Homeopatien anerkjenner to typer virkninger ved ethvert medisinsk stoff. Den ene er primærvirkningen, som en stoffets direkte effekt på kroppens prosesser. Den andre er sekundærvirkningen, som oppstår som følge av kroppens kompenserende reaksjon mot stoffet. I eksemplet med kaffe i avsnittet ovenfor, er primærvirkningen koffeinets stimulerende effekt og sekundærvirkningen den beroligende effekten. Ved utprøving oppstår alltid begge disse typene virkninger i større eller mindre grad. Ifølge den homeopatiske tankegang griper primærvirkningen forstyrrende inn i kroppens funksjoner og utløser sekundærvirkningen, som er utrykk for at kroppen søker å gjenopprette balansen. Sekundærvirkningen representerer ifølge homeopatien kroppens naturlige evne til å lege seg selv. Ved homeopatisk behandling gis et stoff som har produsert en primærvirkning (kjent fra utprøving) som i størst mulig grad ligner på sykdomsforstyrrelsen. På denne måten utløser man en sekundærvirkning som ikke bare motvirker stoffets forstyrrende effekt, men som motvirker selve sykdommen.

HVA BETYR EN HELHETLIG BEHANDLINGSFORM ?
Homeopati er en helhetlig behandlingsform. Alle pasientens symptomer inklu­deres i behandlingsstrategien, og målet med behandlingen er ikke bare å fjerne de lokale sykdomssymptomene, men også å styrke pasientens generelle tilstand.

Homeopati er en individuell behandlingsform. Pasienter som ifølge konvensjonelle medisinske kriterier ville få samme diagnose, kan etter en homeopatisk vurdering ha behov for helt forskjellige medisiner, fordi det totale symptombildet etter en slik vurdering kan variere mye fra individ til individ. Dette omfattende symptombildet kommer ikke istedenfor, men utfyller den medisinske diagnosen.

HVA MENES MED INDIVIDUELL BEHANDLING 
Innen konvensjonell medisin defineres sykdom som en tilstand forårsaket av en forstyrrelse i organfunksjoner og vev, og kjennetegnet ved bestemte symptomer og tegn. Etter en medisinsk anamnese og undersøkelse grupperes symptomene i forhold til vedtatte sykdomskategorier. Dette gjøres for å lette og effektivisere arbeidet med å stille diagnose og gi behandling. Vi kan bruke artritt som eksempel. Sykdomsnavnet reumatoid artritt brukes om en gruppe symptomer som omfatter smerter, hevelse og stivhet i ett eller flere ledd. Ofte finner man ved blodprøve også positiv RF (revmatoid faktor). Denne sykdoms­kategori­ser­ingen fører til en standarisert behandling bestående av bestemte medikamenter og tilleggsterapier (f.eks. fysikalsk behandling). Men går man nærmere inn på hvert enkelt sykdoms­tilfelle, ser man at det er store individuelle forskjeller. Disse forskjellene sier noe om pasientens særegenheter, og er nøkkelen når homeopaten skal finne en individuelt tilpasset medisin. La oss klargjøre med et eksempel. I homeopatien er Bryonia alba (svartgallbær) og Rhus toxicodendron (giftsumak) planter som er hyppig indisert ved artritt. Bryonia forordnes hvis pasienten er følsom for varme og har verking og smerter i leddene som forverres av den minste bevegelse. Pasienten føler seg bedre når det er kjølig og leddsmertene bedres av ro og hvile. Rhus toxicodendron vil være indisert når pasienten har det motsatte symptombildet, idet leddsmertene her blir bedre av bevegelse og verre av ro og kuldepåvirkning. Her gis altså to forskjellige homeopatiske medisiner ved samme sykdom fordi de typiske reumatiske symptomene (smerter, stivhet, hevelse osv.) er farget av individuelle forskjeller.

ALLE SYMPTOMER ER VIKTIGE FOR HOMEOPATEN 
Innen homeopatien oppfattes en stor del av symptomene som uttrykk for organismens kamp mot sykdommen. For eksempel er feber en viktig del av kroppens forsvar ved infeksjoner. Homeopater er derfor skeptiske til all behandling som lindrer eller fjerner enkeltsymptomer uten å gjøre noe med den underliggende årsaken. Pasientens totale livssituasjon og sykdomsbilde bør alltid inkluderes i behandlingsstrategien. I motsatt fall motarbeides kroppens egne anstrengelser for å bli frisk og behandlingen kan resultere i en forlengelse av sykdommen. I verste fall risikerer man at sykdommen undertrykkes, og at mer alvorlig sykdom utvikles.

Nedenfor er noen eksempler på hvilke omstendigheter som er viktige i en homeopatisk analyse:
Når og hvordan pasientens plager oppstod
Alle faktorer som påvirker pasientens allmenntilstand i positiv eller negativ retning
Reaksjoner på temperatur og klimatiske forhold
Ulike mentale og emosjonelle symptomer
Alle typer smerter og fornemmelser
Pasientens opplevelse av sitt eget energinivå og forhold som påvirker det
Alle forhold som forverrer eller bedrer pasientens lokale plager (f.eks. hodepinen eller ryggsmertene)
Smertens kvaliteter (f.eks. intensitet, utstråling, pulserende eller pressende smerte)
Smertens lokalitet (høyre eller venstre side, foran eller bak osv.)
Forhold som forverrer eller bedrer smertene (f.eks. værforandringer, psykisk stress, tidspunkt på døgnet, kosthold)
Alle andre symptomer pasienten måtte ha i forbindelse med migrenen (f.eks. kvalme, svekkelse, svimmelhet)

HVA SKJER PÅ HOMEOPATENS KONTOR ?
I praksis oppsøkes homeopater for nesten alle typer plager. Undersøkelser (3, 4, 5) viser at den største andelen konsultasjoner gjelder infeksjoner i øvre og nedre luftveier, utslett (særlig eksem), allergi, psykiske plager (spesielt depresjon og angst), samt plager i muskel- og skjelettsystemet. I tillegg sees ofte pasienter med hodepine, kvinnelidelser (premenstruelt syndrom og menstruasjonsplager), plager under svangerskap (svangerskapskvalme, svangerskapsdepresjon og bekken­løsning), urinveisplager (spesielt gjentatte infeksjoner i blæren) og for­døy­elses­plager.

Når det gjelder barn behandler vi oftest pasienter med eksem, allergi, gjentatte infeksjoner i øvre og nedre luftveier, kolikk, sengevæting og hyperaktivitet/uro.

Teoretisk ifølge likhetsloven kan alle de tilstander behandles hvor det finnes en homeopatisk medisin som ved utprøving har produsert et legemiddelbilde som ligner på pasientens symptomer (se tidligere avsnitt om utprøving). Da den homeopatiske farmakopeen består av over 2000 forskjellige stoffer, og da hvert av dem har sitt unike legemiddelbilde, blir det teoretiske spekteret av sykdomstilstander som kan behand­les meget bredt.
Den homeopatiske prognosen har ingen direkte sammenheng med diagnosen fra den konvensjonelle medisinen. Hvert enkelt tilfelle vurderes individuelt, og selv om prognosen ifølge konvensjonelle medisinske kriterier er dårlig, kan den ifølge en homeopatisk vurdering være god og omvendt.

Homeopati har minst effekt i de tilfeller hvor det har oppstått omfattende vevs­destruksjon og slitasje. Derfor er det viktig at den homeopatiske behandlingen påbegynnes så tidlig som mulig i sykdomsforløpet, før tilstanden blir irreversibel.

HOMEOPATER FOREBYGGER SYKDOM MED SIN BEHANDLING
Homeopatiens styrke ligger særlig i dens evne til å kunne forebygge sykdom. Innen homeopatien er man ikke avhengig av klare objektive funn og en tradisjonell medisinsk diagnose for å kunne gi behandling. Allerede tidlig i sykdomsforløpet kan pasienten utvise symptomer som gjør det mulig for homeopaten å finne en velegnet medisin. Resultatet er at behandlingen kan settes inn svært tidlig. Dermed kan det unngås at sykdommen utvikler seg så langt at den blir kronisk og irreversibel.

Mange pasienter lider av infeksjoner som på tross av utallige antibiotika-kurer stadig vender tilbake. Overdreven bruk av antibiotika kan føre til bakterie­resistens, allergi og overfølsomhet overfor medisinene. Dessuten forstyrres den naturlige bakterie­floraen. Dette fører til at immunforsvaret svekkes, og pasienten vil lett kunne få en ny infeksjon. Homeopatisk behandling kan bryte denne onde sirkelen og bidra til at bruken av antibiotika i samfunnet reduseres, ved at kroppens immunforsvar styrkes slik at den kan hamle opp med bakteriene på egen hånd.

Arvelige tilstander Ifølge homeopatien kan sykdommer med en arvelig komponent oppfattes som utrykk for at det foreligger en meget sterk disposisjon (se kapittelet ”sykdom”) for å utvikle nettopp denne spesielle forstyrrelsen. Den sterke disposisjonen fører til at selv mindre belastninger på organismen kan være nok til at sykdommen bryter ut. Den homeopatiske behandlingen fører til at kroppens generelle balanse og vitalitet styrkes. Dermed økes motstandskraften, og selv om den arvelige predisposisjonen alltid vil være der, kan terskelen for å utvikle sykdommen heves. På denne måten mener homeopatien at også ut­brudd av en arvelig sykdom kan forebygges og behandles. 

DE SMÅ HVITE KULENE ER MELKESUKKERTABLETTER MED HOMEOPATISK VIRKESTOFF

Homeopatiske medisiner selges via apotek. Man bruker som oftest melkesukker­tabletter gjennomtrukket av ulike homeopatiske virkestoffer. Derfor ser medi­sinene like ut; små hvite piller eller tabletter. De fleste homeopatiske medisiner er av botanisk eller mineralsk opprinnelse, med noen få unntak, for eksempel blekk fra blekksprut og melk fra ulike dyr.

Den homeopatiske farmakopeen inneholder over 2 000 stoffer. Av disse stoffene benyttes 2-300 hyppig av norske homeopater. Mange av dem stammer fra Hahnemanns tid, og deres pålitelighet er derfor stadfestet gjennom nesten 200 års erfaring og gjentatte prøvinger.

Det mest kontroversielle spørsmålet i forbindelse med homeopatiske medisiner er fremstillingsmetoden og det faktum at stoffene ofte fortynnes langt utover Avogadros tall. Dette vil si at medisinene ofte er så fortynnet at det ikke lenger kan påvises kjemiske bestanddeler (molekyler) fra det det råstoffet som fortynnes. Hvordan er det mulig at stoffer som er så kraftig fortynnet, fortsatt kan bevare en kurativ effekt ?

Klassisk kjemi er for begrenset 

Homeopatene mener at en endelig forklaring må søkes i en tverrfaglig forskningsinnsats som strekker seg utover den klassiske kjemiens grenser. Mange mener at særlig biofysikken, som forsøker å beskrive og forklare biologiske fenomener ved hjelp av fysikkens lover og begreper, vil være viktig i denne sammenheng.

HOMEOPATI ER UTBREDT OVER STORE DELER AV VERDEN OG SIDESTILT MED KONVENSJONELL MEDISIN I FLERE LAND 
Homeopati er den form for alternativmedisinsk behandling som brukes oftest i fem av 14 land som Aarbakkeutvalget har opplysninger fra, og er en av de tre hyppigst benyttede behandliner i 11 av landene. (Ref. Aarbakkeutvalgets NOU 1998: 21).

Europa
Mellom ¼ og 1/5 av EU borgerne har benyttet seg av homeopatisk medisin.
EU parlamentet bevilget i 1993 1 million ECU til forskning på homeopati.
Omsetningen av homeopatiske medisiner utgjør 1 % av den totale omsetningen av medisiner i Europa.
I Tyskland, Frankrike og Nederland utgjør den 2 % i verdi og 5 % i volum.

Danmark
Mellom 60 og 80 % av brukerne i Danmark har erfart positiv virkning av behandlingen av det problemet de hadde søkt behandling for.
23,2 % av befolkningen benytter ikke-konvensjonell behandling.( P. Fisher 1993. ) 

Tyskland 
Homeopater har offentlig godkjenning i Tyskland. Man må være naturlege (heilpraktiker) eller lege for å kunne behandle pasienter. Både naturleger og leger kan velge fritt hvilke alternative behandlingsformer de ønsker å tilby pasientene.

Nederland
60 % av befolkningen i Nederland har sagt seg villig til å betale ekstra forsikringspremie for å få ikke-konvensjonell behandling.
Homeopati blir benyttet av 31 % av befolkningen i Nederland.( A Strategy for Research in Homeoapthy, The European Comittee forHomeopathy, May 1997.)

Frankrike
Homeopati er meget utbredt i Frankrike. En tredjedel, eller 18 000 av Frankrikes allmennpraktiserende leger foreskriver homeopatiske medisiner til sine pasienter. Det samme gjør 500 spesialister, 2 000 tannleger og 700 veterinærer. ( Journal international de medicine.)
De fleste apotek selger homeopatiske medisiner. Det undervises i homeopati på universitetsnivå.
49 % av befolkningen benytter ikke-konvensjonell behandling. ( P.Fisher, 1993.)

Storbritannia
Homeopati har stor utbredelse og lang tradisjon i Storbritannia. Det er et tilbud innenfor det offentlige helsesystem NHS (National Health System). Det vil si at man kan få refundert utgifter til både behandling og medisiner. Det er fem homeopatiske sykehus i Storbritannia. Det britiske kongehuset har i en lang årrekke hatt homeopater ved Royal London Homeopathic Hospital som sine leger. Stadig flere leger tar utdanning i homeopati. 20-30 % av britiske allmennleger ønsker å tilby viktige former for komplementær og alternativmedisinsk behandling. ( BMJ.)

80 % av allmennpraktikerne kan tenke seg å henvise pasienter til terapeuter som gir slik behandling.( Canter D, Nanke. Paper presented at the Social Aspects of Complementary Medicine Conference, University of Keele, 4th.-5th of January 1991.)

India
Homeopatien er likestilt med konvensjonell medisin. Det er over 130 000 registrerte homeopater og over 180 homeopatiske sykehus. I tillegg er det rundt 100 høgskoler og universiteter som underviser i homeopati.

Sør- og Mellom Amerika
Det er stor utbredelse av homeopati i Sør-Amerika, hvor man regner med at det er rundt 100 000 homeopater som praktiserer.
Fra 1997 underviser 60 medisinske utdanningsinstitusjoner i komplementær medisin.

Australia
Homeopatien står sterkt i Australia. I samarbeid med australske homeopatiorganisasjoner har myndighetene nå utarbeidet forslag til de krav som skal gjelde for den som ønsker å praktisere homeopati.

UTVIKLINGEN I NORGE
Den 15. desember 1998 leverte det såkalte Aarbakkeutvalget sin innstilling om alternativ medisin til Sosial- og helsedepartementet. Aarbakkeutvalget hadde da jobbet siden april 1997.

Utvalget arbeidet med dokumentasjon og kartlegging av alternativ medisin i Norge.

Professor i medisin Jarle Aarbakke ledet utvalget, derav navnet. Aarbakkeutvalget var satt sammen av helsepolitikere, fagfolk og representanter for fagforbundene innenfor alternativ medisin. Grunnen til at utvalget ble satt ned, var nok at bruken av alternativ medisinske terapiformer stadig stiger.
Denne trenden har manifestert seg som et press på politikerne som skulle ta stilling til hvilken plass homeopati og de andre alternative behandlingsformene skal ha i det norske samfunn i fremtiden. Hele rapporten kan leses på www.odin.dep.no, velg NOU og bla så frem til nr.21 ”Alternativ medisin”

Noen hovedtrekk fra Arbakkeuvalgets innstilling:
Det ble blant annet foreslått å fjerne kvakksalverloven og med den ordet kvakksalver.
Flere kvinner enn menn benytter alternativ medisin.
Det er en økning fra 1994 til 1997 i andelen av personer som har oppsøkt alternativmedisinsk .utøver fra 27 til 33 %.
Ingen forskjell mellom land og by i om man har søkt en altenativmedisinsk behandler.
Små variasjoner mellom yrkesgruppene i bruken av alternativ behandling.
Liten sammenheng mellom inntekt og bruk.

I Aarbakkeundersøkelsen (Opinion gjennomførte en spørreundersøkelse i oktober 1997) svarte 69 % at de ville gå til alternativ behandling om legen ikke hadde lykkes i å behandle dem. I gruppen under 30 år var tallet 73 %. I en undersøkelse ved et helsesenter i Oslo (1989) fortalte 51 % av pasientene (av et utvalg på 114) at de hadde konsultert altenativmedisinsk behandler.

HOMEOPATISK BEHANDLING AV DYR
Også dyr kan behandles med homeopati. En liten håndbok i dyrehomeopati ble utgitt på norsk allerede i forrige århundre og viser at dette ikke er nytt.
Norsk Akademi for Naturmedisin tilbyr nå en utdanning for homeopater som ønsker å arbeide med dyr.

Kjæledyr og hest
Mange homeopater tar imot kjæledyr til behandling, dvs hund , katt, kanin, hamster, ilder osv., samt fugler.
Noen homeopater samarbeider med lokale veterinærer. Dyrene behandles både for vanlige fysiske plager og atferdsproblemer.
Homeopatisk behandling har lenge vært vanlig innen trav- og galoppmiljøet.

Produksjonsdyr
Interessen for homeopati i landbruket er økende. Mange norske bønder behandler produksjonsdyrene sine selv med homeopati etter å ha tatt kurs i homeopatisk behandling av dyr. Flere kurs har vært arrangert i samarbeid med Bygdefolkets studieforbund, bondelag, småbrukarlag, griseavlslag og Tine. Også veterinærer deltar på disse kursene.

Homeopati kan i svært mange tilfeller erstatte antibiotika. Dette er helt i tråd med Landbruksdepartementets mål om å redusere bruken av antibiotika i landbruket. 

I 1995 startet prosjektet ”Friskere dyr og mindre bruk av antibiotika”. Målet var at bruken av antibiotika innen år 2000 skulle reduseres med 25 %. Etter to år var bruken gått ned med 20 %.

For tiden (1999/2000) foregår det et forsøk ved Norges Veterinærhøgskole (NVH) med homeopatisk behandling av mastitt (jurbetennelse) på hos. NVH er den første veterinærhøyskolen i Norden som prøver ut homeopati som alternativ behandlingsmetode. NVH gikk inn i forsøket for å kunne redusere bruken av antibiotika ytterligere på husdyr, men bedre dyreomsorg og færre bivirkninger enn ved bruk av tradisjonelle legemidler var og tungtveiende.

Homeopati på dyr i andre land
Over hele verden bruker veterinærer homeopati. I Europa er det snakk om ca. 2 000 veterinærer. I Storbritania, som er et foregangsland, krever myndighetene at veterinærer som ønsker å bruke homeopati i sin praksis, tar en godkjent homeopatisk tilleggsutdanning. 

FORSKNING PÅ HOMEOPATI
Norsk forskningsfond for alternativ medisin (NFAM) ble etablert i 1993 og staten bevilget 1,5 millioner norske kroner pr. år i fire år. Programmet har siden fått bevilgning for en ny fireårsperiode. Målet med programmet er å stimulere til forskning innen alternativ medisin og å oppmuntre til samarbeid mellom utøvere av alternativ medisin og utøvere av skolemedisin. Homeopater som er medlem av Norske Homeopaters Landsforbund (NHL) har fått støtte til åtte forskningsprosjekter de fire første årene. To homeopater MNHL med legeutdannelse er blitt tildelt doktorgradsstipendier. De neste fire årene vil en stor andel av pengene bli brukt til å bygge opp en institusjon med forskerutdanning for blant andre homeopater.

Internasjonalt
De mest kjente studiene som er gjort innen homeopati er Dr. Reillys studier på gresspollen og husstøvmidd. Begge studiene er publisert i The Lancet og viste signifikant effekt ved homeopatisk behandling. I tillegg er det gjort flere store metaanalyser som alle viser overvekt av positive resultater ved homeopatisk behandling. Kritikken på en del av disse studiene er at de metodologisk ikke holder mål, noe som mange homeopater har tatt følgene av ved å forbedre og igangsette store og valide studier. Konklusjonen er at det pr. i dag finnes forskning som dokumenterer at homeopati har effekt, men at det kreves flere store studier som kan understøtte disse.

Følgende studier er det viktig å vite om:
Lindes metaanalyse (ref. Lancet 1997; 350). ”Are the clinical effects on homeopathy placebo effects ?
Av 186 forsøk var det 119 som passet til undersøkelsen, av disse 119 hadde 89 forsøk adekvate data. 
Konklusjonen var at homeopatisk behandling ikke kunne skyldes placebo-effekt. Resultate var klart signifikant.

Kleijnens metaanalyse (Ref.British Medical Journal 1991; 302) ”Clinical Trials on Homeopathy”
Konkluderte med at av 105 studier med tolkbare resultater indikerte 81 forsøk positivt resultat og 24 negativt.
Altså en stor prosentandel viste positiv effekt av homeopatisk behandling.

Reilly D.T. et.al. ”Is homeopathy a placebo response ? Controlled trial og homeopathic potency. With pollen in hayfever as a model.” (Lancet .oct. 1986 ;881-885.)
Dette var en dobbeltblind placebokontrollert studie på pasienter med høysnue ( allergisk rhinitt).
Forsøket viste at homeopatiske medisiner fortynnet ut over Avogadros tall har en effekt.

NORSKE HOMEOPATERS LANDSFORBUND - NHL
Norske Homeopaters Landsforbund (NHL) ble stiftet i 1930. Det første homeopatiske forbundet ble etablert i Bergen i 1928 og utgav tidsskriftet «Ars Curandi.». I 1930 ble Norske Homeopaters Forening etablert, i dag kalt Norske Homeopaters Landsforbund.

NHL er det eneste særforbundet for homeopater i Norge og krever en grundig utdannelse i homeopatiske og medisinske fag av sine medlemmer. Utdannelse godkjent av NHL gir homeopaten rett til å bruke tittelen Homeopat MNHL. NHL har 393 fullverdige medlemmer og 150 studentmedlemmer pr. mai 1999. NHL er et veletablert forbund med årsmøte som høyeste organ, etisk råd, fagkomitè, kvalitetssikringsgruppe for forskning, politisk gruppe, kvartalsmessig tidsskrift og 13 lokallag spredt over hele Norge. NHL er medlem ev International Council for Classical Homeopathy (ICCH) og European Council for Classical Homeopathy (ECCH). NHL innehar ledervervet i ECCH og har hatt ledervervet tidligere. NHL er representert i en referansegruppe opprettet av Stortinget for å utarbeide en arbeidsmodell mellom det etablerte norske helsevesen og seriøse utøvere av komplementærmedisin. ECCH representerer 6500 medlemmer.

NORSK HOMØOPATISK PASIENTFORENING
Norsk Homøopatisk Pasientforening (NHP) ble stiftet i 1951. NHP har 1700 medlemmer pr. mai 1999.

NHP arbeider for å fremme homeopatien i Norge. NHP vil markere seg som en aktiv støttespiller for pasienter som bruker behandlingstilbud utenfor det etablerte helsevesen. NHP utgir Homeøpatisk tidsskrift fire ganger årlig.

UTDANNELSE
To skoler kvalifiserer til medlemskap i Norske Homeopaters Landsforbund: Begge skolene følger kravene til European Council of Classical Homeopathy (ECCH). Denne internasjonale organisasjonen setter krav til retningslinjer for homeopatiutdannelse.

Norsk Akademi for Naturmedisin - NAN
Gir en femårig utdanning i både medisinske fag og homeopati. Skolen har utdannet 500 homeopater over en periode på 22 år.

Skandinavisk Institutt for Klassisk Homeopati - SIKH
SIKH gir en 3 1/2 årig deltidsutdanning innen homeopati som tilfredstiller krav til homeopatiutdanning satt av NHL . Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. For å få godkjent vitnemål og diplom kreves medisin grunnfag, 60 SP. Skolen ble opprettet i 1987 og har pr. 2008 uteksaminert 234 homeopater. I 2008 var 28 studenter under utdannelse ved SIKH.

Til toppen
Telefon: 22 33 27 77 mand - torsd 9.00-11.30. og 12.00-13.00.     E-post